top of page

Slik gjør jeg vanskelig fag enkelt å forstå

Writer: Marcus Tveit Karkash
Marcus Tveit Karkash
Sep 9
3 min read

De fleste jeg filmer, er trygge i faget sitt. Likevel kan et kamera gjøre det vanskelig å forklare noe de snakker om hver dag. Når jeg skal gjøre fagstoff forståelig på film, begynner jeg derfor med en samtale: Hva trenger seeren svar på, og hvilket eksempel kan gjøre svaret konkret?


Marcus Karkash i rutete skjorte justerer hodetelefoner mellom to kameraer på stativ i en solfylt park med store trær.

Hva er det seeren faktisk lurer på?


En bestilling kan begynne med «vi må forklare den nye tjenesten». Før vi skriver manus, vil jeg vite hva seeren trenger hjelp til. Skal de forstå hvordan tjenesten brukes, hvem den er for, eller hva som blir annerledes i hverdagen?


Det spørsmålet hjelper oss å velge hva filmen skal inneholde. Jeg kan ha lest briefen og snakket med prosjektgruppen lenge før opptaket. Seeren har ikke vært med på det. Derfor leter jeg særlig etter sammenhenger vi har begynt å ta for gitt.




Hvordan får jeg fagpersonen til å snakke med egne ord?


Jeg kan gjøre personen foran kamera mer usikker uten å mene det. Retter jeg på formuleringer og vurderer hvert svar, kan de begynne å lete etter min godkjenning. Da må de både forklare det de kan, og forsøke å finne ut hva jeg vil høre.


Derfor begynner jeg med en vanlig prat. Jeg lytter etter eksemplene og spør om det jeg ikke forstår. Når kameraet går, prøver jeg å holde den samtalen i gang.

Blir et svar uklart, spør jeg gjerne: «Hva betyr det i praksis?» Det gir personen noe konkret å forklare videre. Ber jeg bare om å ta svaret en gang til, overlater jeg til dem å finne ut hva som manglet.


Hvis jeg merker at jeg nikker uten å ha forstått sammenhengen, må jeg stoppe opp. Den som ser filmen, får ikke stille oppfølgingsspørsmål.


Marcus Karkash smiler i hvit skjorte sitter på trapp inne, med mørk hundestatue i bakgrunnen og lyse søyler.


Hva kan bildene forklare?


Jeg planlegger bildene rundt det fagpersonen skal forklare. Beskriver noen en arbeidsoppgave, vil jeg se om vi kan vise hvordan den utføres. Handler det om en tjeneste, kan vi følge bruken av den. Da får seeren noe konkret å knytte ordene til.

I 2021 produserte jeg fem filmer til «Leve hele livet» for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Ved Pastor Fangens vei 22 Seniorhus kombinerte jeg intervjuer med ansatte, beboere og studenter med opptak fra hverdagen deres.


Temaene omfattet blant annet studentpraksis, nye boformer og generasjonsmøter. Én av filmene lot seeren bli kjent med to studenter som hadde praksis ved seniorhuset. Det ga kommuner og fagmiljøer et konkret sted og konkrete erfaringer å knytte idéen til.


To unge kvinner i hvite topper snakker ute foran et bygg, med logo og norsk tekst fra Utviklingssenteret.

Hva kutter jeg i redigeringen?


Et kort svar er nyttig så lenge seeren fortsatt forstår det. I redigeringen ser jeg derfor etter hvilke setninger som bærer forklaringen, og hvilke som bare gjentar den.

Et forbehold kan se ut som et tungvint tillegg, men være det som gjør påstanden riktig. «Kan» og «vil» betyr forskjellige ting. Slike forskjeller må overleve klippen. Jeg går gjennom faglige formuleringer sammen med dem som kan temaet.


Jeg spør også: Hva må seeren forstå før neste setning gir mening? Av og til betyr det å kutte. Andre ganger må en forklaring inn igjen.


Målet mitt er at seeren skal kunne forklare hovedpoenget videre med egne ord. For å komme dit må jeg ta ansvar for spørsmålene, opptaket og utvalget. Fagpersonen skal få konsentrere seg om det de kom for å fortelle.


 
 
 

Comments


bottom of page