Du skal kjenne igjen rollen, men møte mennesket
Et lederportrett blir lest før intervjuet. Før leseren har møtt argumentene, tallene eller fagbegrepene, har bildet allerede gitt et første inntrykk av mennesket som skal fortelle.
Når jeg fotograferer en leder, ønsker jeg derfor ikke bare å dokumentere hvem som var til stede. Bildet skal gi teksten en inngang. Rollen og autoriteten skal være synlig, men de skal ikke stå i veien for personen.
For Forte Digital fotograferte jeg portrettene til fem lederintervjuer med Ine Oftedahl fra DNB, Kristin Bigseth fra Trumf, Therese Frogner Sverre fra DNB Eiendom, Elisabeth Haug fra Farmasiet og Christoffer Hernæs fra Skanska. Intervjuene ble skrevet av Tobias Grimstad og handlet om ulike sider av digital utvikling: data, kundeadferd, merkevarer, nye tjenester og konkurransekraft.
Det var lett å se dem som én serie. Det ville vært mindre interessant å fotografere dem som én og samme person.
Fem personer, ikke én oppskrift
En fast visuell mal kan skape gjenkjennelse. Den kan også gjøre at menneskene forsvinner inn i formatet. I disse fotograferingene ønsket jeg at bildene skulle høre sammen som redaksjonelt arbeid, samtidig som hvert møte fikk beholde sitt eget uttrykk.
Det betydde at jeg ikke begynte med spørsmålet «hvilken positur skal alle ha?». Jeg så heller etter hva som allerede fantes i rommet: lyset, arkitekturen, samtalen, en bevegelse eller et blikk som kunne gi leseren en følelse av personen og temaet.
Ine Oftedahl: Et tydelig nærvær

Ine Oftedahl fotografert for et intervju om data, kommunikasjon og tillit.
Intervjuet med Ine Oftedahl handler blant annet om hvordan data må forstås og kommuniseres for å skape verdi. Det ga mening å lage bilder med tydelige linjer og et konsentrert uttrykk, men uten å gjøre portrettene kalde.
Det direkte portrettet gir henne plass til å møte leseren. I det sort-hvite bildet ved trappen blir omgivelsene roligere, og oppmerksomheten samler seg om kroppsspråket og blikket. Det andre bildet, tatt mens samtalen pågikk, viser en annen side av samme møte: mindre oppstilt og nærmere situasjonen artikkelen ble til i.

For meg handler variasjonen ikke om å lage flest mulig ulike bilder. Den handler om å gi redaksjonen flere innganger til samme person: et hovedportrett, et roligere alternativ og et bilde som kan fungere i andre utsnitt og kanaler.
Kristin Bigseth: La handlingen gi sammenheng

Kristin Bigseth fotografert i en samtale hos Trumf.
Et intervju om kundeadferd, lojalitet og krav til merkevarer trenger ikke bare et ansikt. Det trenger også en sammenheng. Derfor kombinerte jeg portrettet av Kristin Bigseth med et detaljbilde av Trumf-appen i bruk ved betalingsterminalen.
Portrettet gir leseren et møte med personen. Detaljbildet knytter samtalen til en situasjon mange kjenner igjen. På den måten kan bildene dele på forklaringen: Mennesket bærer intervjuet, mens miljøet viser hvor temaet møter hverdagen.

Dette er en viktig del av hvordan jeg planlegger redaksjonelle fotograferinger. Hvis alle bildene viser den samme posituren fra nesten samme vinkel, har man i praksis bare tatt ett bilde mange ganger. Et relevant detaljbilde kan gi artikkelen rytme og gjøre materialet mer anvendelig i nettsaker og sosiale medier.
Therese Frogner Sverre: Miljøet er en del av portrettet

Therese Frogner Sverre fotografert i et miljø som setter mennesket og eiendomsbransjen i samme bilde.
Når temaet er digitale kundereiser og konkurransekraft i eiendomsbransjen, kan omgivelsene tilføre portrettet noe teksten ellers må forklare. Utsikten, byggene og linjene i rommet gir bildene en forbindelse til bransjen uten at det trenger å bli bokstavelig.
Jeg laget både et tettere portrett og bredere bilder der arkitekturen fikk mer plass. I det nære bildet blir møtet med Therese tydeligst. I miljøportrettet får leseren også en følelse av skala og arbeidsfelt.

Et godt miljøportrett er ikke et portrett med tilfeldig bakgrunn. Jeg ser etter flater og linjer som leder blikket mot personen, og passer på at rommet tilfører informasjon i stedet for støy. Resultatet skal fortsatt fungere når bildet beskjæres til en nettsak, et stående format eller en mindre flate i sosiale medier.
Elisabeth Haug: Beholde energien fra samtalen

Elisabeth Haug fotografert under intervjuet om Farmasiet og en bransje i endring.
Noen av de mest troverdige portrettene oppstår mellom de avtalte bildene. Personen har sluttet å tenke på hvordan hun skal stå, og er tilbake i samtalen. Det krever at jeg følger med også når situasjonen ikke ser ut som et ferdig portrett.
I intervjuet med Elisabeth Haug var temaet hvordan Farmasiet utfordrer etablerte vaner og gjør apotektjenester digitale. Bildene skulle derfor ikke føles tunge eller høytidelige. Jeg ønsket å beholde noe av energien i møtet, samtidig som materialet måtte fungere som profesjonelle lederportretter.

Det er en balanse jeg liker å arbeide med: Bildet skal tåle å stå ved siden av et tydelig forretningsbudskap, men leseren skal fortsatt oppleve at det finnes et levende menneske bak rollen.
Christoffer Hernæs: Vise skala uten å miste personen

Christoffer Hernæs fotografert for et intervju om digitalisering i en stor og praktisk bransje.
Digitalisering i bygg- og anleggsbransjen handler både om store strukturer og om løsninger som faktisk må fungere for mennesker i arbeidshverdagen. I fotograferingen av Christoffer Hernæs brukte jeg derfor både det brede rommet og det tettere portrettet.
Det brede bildet viser miljø og skala. Trappen og arkitekturen får mye plass, men linjene fører fortsatt oppmerksomheten tilbake til personen. Det tettere portrettet kan stå alene når formatet krever et tydeligere ansikt og mindre informasjon rundt.

Å levere begge deler er viktig. Én artikkel kan senere bli til en nyhetssak, et sitatkort, en presentasjon eller et innlegg i sosiale medier. Når variasjonen planlegges under fotograferingen, slipper virksomheten å presse det samme bildet inn i alle formater.
Hvilket bilde ligner mest på møtet?
Når jeg velger ut portrettene etterpå, spør jeg ikke bare hvilket bilde som ser mest gjennomført ut. Jeg spør hvilket bilde som ligner mest på personen jeg nettopp møtte, og hvilket som gir leseren den riktige inngangen til teksten.
Noen ganger er det det direkte blikket. Andre ganger er det et lite skifte i kroppsspråket, en pause i samtalen eller måten personen bruker rommet på. Det mest polerte bildet er ikke alltid det som oppleves mest presist.
Stillingstittelen og selskapet gir leseren nødvendig kontekst. Min oppgave som fotograf er å tilføre noe de opplysningene ikke kan gi alene.
Du skal kjenne igjen rollen, men møte mennesket.
Tekst og intervjuer hos Forte Digital: Tobias Grimstad Foto: Marcus Tveit Karkash
Trenger dere portretter som skal fungere flere steder?
Jeg fotograferer ledere og fagpersoner til intervjuer, presse, nettsider og sosiale medier. Produksjonen kan planlegges slik at dere får både hovedportretter, miljøbilder og detaljer fra samme opptak.



Comments