Mindre skjerm, mer natur
Updated: 2 days ago
Telefonene ringte ustanselig i resepsjonen på Pellestova. Det var 13. mars 2020, og hotellet var i ferd med å stenge. Vi fikk ly i en garasje, mellom snømåkerne. Der spiste vi det som skulle bli vårt siste måltid sammen på turen... Neida, så dramatisk var det ikke.
En uke tidligere hadde vi reist fra Nittedal med en plan om å bruke en måned på veien mot Trondheim. Morten Nygård ville undersøke hvordan det hektiske livet hans ville la seg påvirke, med mindre mobil og internett i hverdagen. Jeg var med for å dokumentere det som skjedde både på reisen, men også alle forberedelsene.
Hvorfor legge bort telefonen?
Morten forteller hvorfor han ville prøve tretti dager uten mobil og PC, med stillhet ute om dagen og samtaler rundt bålet om kvelden.
Hvor fant han overskuddet?
Jeg møtte Morten på restauranten hans på Østbanehallen, høsten 2019. Han fortalte om en hektisk hverdag med ansatte som skulle følges opp og en mobil som ringte i ett sett. Likevel fremsto han rolig. Jeg ble nysgjerrig på hvor han fant overskuddet.
Morten bodde ute i skogen og fortalte at han brukte naturen hver dag. Han ønsket å prøve hvordan det ville være å gjøre det over en lengre periode, uten den vanlige bruken av mobil og internett. Vi begynte å planlegge en vinterreise mot Trondheim.
Filming i skogen før vinterreisen. Turer og opptak i skogen under forberedelsene. Praktisk arbeid ute i skogen.
Fra forberedelsene i skogen før vinterreisen.
Arbeidstittelen var «Norges første vinterpilegrim». Det som interesserte meg, var spørsmålet bak reisen: Hva får plass når vi slutter å være tilgjengelige hele tiden? Hvordan ser en hverdag ut når terrenget, været og menneskene rundt oss krever mer av oppmerksomheten?
En måned som måtte planlegges
Forberedelsene begynte hjemme hos Morten. Å reise fra Oslo-området til Trondheim om vinteren krevde at vi tenkte gjennom ruta, føret og hvordan dagene skulle fungere. Stig Kasper, Mortens høyre hånd, tok ansvar for logistikken. Det arbeidet var avgjørende for at vi kunne dra.
Ruteplanlegging, januar 2020.
Forberedelsene strakte seg gjennom høsten 2019 og vinteren 2020: turer ute, ruteplanlegging og arbeid med utstyret.
Treskiene før avreise
Før avreise besøkte Morten Ulf Rønning hos Rønning Ski på Skotterud. Her ble treskiene en del av forberedelsene til vinterreisen.
Avreisen fra Nittedal kirke
Utsendelsen i Nittedal kirke samlet sang, musikk og samtaler om reisen. Gospelkoret, musikerne og prestene ga oss en avskjed før vi la ut.
Samlet underveis på vinterreisen. Vinterlandskap fra reisen i mars 2020.
Menneskene og vinterlandskapet fra de første dagene på reisen.
Været bestemte tempoet
Etter hvert fant vi rutiner underveis. Likevel kunne ikke alt avgjøres på forhånd. Kulden påvirket både oss og utstyret. Kamerabatteriene mistet kapasitet, og vi byttet på å holde dem varme inntil kroppen. Det letteste kameraoppsettet var det jeg faktisk kunne bære og bruke gjennom dagen.
På ski gjennom vinterlandskapet. Et øyeblikk underveis i mars 2020.
Underveis i mars 2020.
Da vi kom gjennom Lillehammer, var det for mildt til å fortsette på ski. Morten måtte bruke sykkel. Vi tilpasset oss forholdene vi møtte, selv om de var annerledes enn dem vi hadde planlagt for.
Jeg husker også at vi hadde gått et stykke i tåke før vi kom frem til Jaktslottet og solen kom frem. I opptakene finnes både det grå landskapet og lyset som åpnet det opp. Det er slike skifter jeg ønsker å gi plass når jeg forteller om en tur. De viser noe av hvordan det er å være der over tid.
Den første etappen mot Jaktslottet
En av de første etappene tok oss fra Aas Gård via Hakkim og Råsjøstua til Jaktslottet. Underveis fikk vi en uventet omvisning på gården, og Einar Vegge sang for oss ved Råsjøstua.
Menneskene underveis
Vi møtte en løypefører og intervjuet ham om arbeidet hans. Jeg husker glimtet i øynene da han fortalte om en jobb han var glad i. Underveis sang Einar Vegge for oss. Disse møtene ble en del av historien, sammen med landskapet vi beveget oss gjennom.
Et møte med løypekjøreren
I regn og nullgrader møtte vi Jarle Jensen fra Skiforeningen. Han kjørte opp løypa fra Brovoll mot Lygna og fortalte om arbeidet sitt.
På kveldene laget vi mat over åpen flamme. Morten og Stig var begge svært opptatt av mat, og måltidene ble noe å glede seg til. Rundt bålet delte vi historier og snakket om det vi hadde opplevd i løpet av dagen.
Mat og samtaler i lavvoen
Ved Brovoll tok det lengre tid enn planlagt å få leiren klar. Torun Sørli fra Hadeland Landhandel kom med lokale råvarer, og måltidet i lavvoen ble et møtepunkt for historier og erfaringer fra dagen.
Når jeg ser tilbake på turen, er det særlig disse samtalene jeg vil ta vare på. En turfortelling kan romme både været, det praktiske arbeidet og menneskene som setter seg ned sammen etterpå. For meg ligger mye av nærheten til naturen i denne helheten.
Vertskapet på Lygnasæter
På Lygnasæter Hotell møtte vi et engasjert vertskap. Elisabeth viste oss gamle treski og gjenstander og delte historier fra stedet.
En varm velkomst på Osbakken
Etter en krevende etappe fra Eina kom Morten og Einar frem til Osbakken. Reportasjen viser velkomsten og menneskene som ga stedet sin varme.
Da telefonene tok oss tilbake
13. mars kom vi til Pellestova Hotel Hafjell. Telefonene ringte i resepsjonen, og de ansatte gjorde seg klare til å stenge hotellet. Vi fikk oppholde oss i garasjen der snømåkerne sto parkert. Der samlet vi oss til et måltid.
Kveldslys over det snødekte fjellandskapet.
Fjellandskapet i dagslys og skumring mot slutten av turen.
Om kvelden diskuterte vi hva vi skulle gjøre videre. Vi hadde ikke full oversikt over det som skjedde rundt oss, og de fleste i gruppen ønsket å fortsette. Dagen etter kom samtalen på krisetelefonen. Vi fikk beskjed om at DNT-hyttene skulle stenge. Turen måtte avbrytes.
Vi kom aldri frem til Trondheim. Dokumentaren kunne heller ikke fullføres slik vi hadde planlagt. Etter måneder med forberedelser og dager på veien var det på tide å reise hjem.
Det som ble med hjem
Når jeg tenker på turen i dag, er det Morten, de andre i gruppen og møtene underveis jeg vil fortelle om. Naturen påvirket både planene våre og det vi snakket om. Jeg fikk dokumentere en del av en reise som betydde mye for oss, selv om den ble kortere enn vi hadde håpet.
Vi fikk ikke svar på hva tretti dager med mindre mobilbruk ville gjøre med Morten. Jeg vil heller ikke legge en slik konklusjon inn i en reise som ble avbrutt. Det jeg sitter igjen med, er minnene fra dagene vi fikk og samtalene rundt bålet.
Jeg jobber med kameraer og digitale verktøy hver dag. Denne turen minner meg om å rette oppmerksomheten mot menneskene og stedet før jeg tenker på hvordan det skal bli til innhold. Noen ganger begynner historien med å legge telefonen til side og bli værende litt lenger.
Film fra reisen
Under ligger en prolog fra forberedelsene til Vinterpilgrim 2020. Den ble brukt for å vise teamet som skulle støtte turen:
Comments