Forte History - Selskapets interne styrke
Updated: 5 days ago
Vi skulle lage 4 episoder av historien til Forte Digital, som hadde sin hensikt i å gi en pekepinne til de nyansatte og en påminner til de eksisterende, om hva kulturen vår er bygget på.
I intervjuet fantes årstall, steder, mennesker, vendepunkter og refleksjoner om hvordan Forte hadde utviklet seg. Men samtalen beveget seg slik minner ofte gjør: frem og tilbake mellom perioder og temaer. En medarbeider som hadde vært med lenge, kunne fylle inn mellomrommene selv. En ny kollega i et annet land kunne ikke det.
Oppgaven min var derfor større enn å klippe ned et intervju. Jeg måtte finne en struktur som gjorde virksomhetens utvikling enkel å følge, uten å polere bort menneskene og detaljene som ga historien liv. Resultatet ble Forte History, en intern videoserie utviklet for medarbeidere i Norge, Danmark, Polen og Tyskland.
Prosjektperiode: september 2024–januar 2025
Min rolle: videoprodusent, klipper og ansvarlig for språkversjon
Historien måtte fungere for flere enn dem som husket den
Når en virksomhet vokser på tvers av land, er ikke den felles historien automatisk felles. Medarbeiderne har ulik ansiennitet, arbeider i forskjellige fagmiljøer og kjenner ulike deler av utviklingen. Noen husker begynnelsen. Andre møter selskapet slik det ser ut i dag.
Jeg tok derfor utgangspunkt i mottakeren, ikke i hvor mye materiale vi hadde. Hva trenger en kollega å forstå for å se sammenhengen mellom hvor virksomheten kom fra, hvordan den hadde utviklet seg og kulturen medarbeiderne var en del av? Det spørsmålet ble et filter for hele produksjonen. En detalj kan være interessant uten å være nødvendig. I internkommunikasjon er det forskjellen mellom å fortelle mye og å gjøre noe forståelig.
Jeg begynte med å lese, ikke med å klippe
Det første jeg gjorde, var å transkribere hele intervjuet. Det tok tid, men ga meg noe en videotidslinje alene ikke kunne gi: oversikt. Jeg kunne søke i materialet, se gjentakelser, oppdage hopp i kronologien og merke formuleringer som trengte mer sammenheng før de kunne forstås av andre.
Deretter sammenholdt jeg intervjuet med en historisk tidslinje og arkivmateriale fra flere år og land. Jeg sorterte materialet etter fire spørsmål:
• Hvilke deler fører historien videre?
• Hva forklarer kulturen og måten menneskene arbeider på?
• Hvor mangler mottakeren nødvendig bakgrunn?
• Hva kan vises med bilder i stedet for å forklares med flere setninger?
Arbeidet avdekket også hull. Enkelte deler av fortellingen hadde gode muntlige beskrivelser, men manglet bilder som etablerte sted, tid eller arbeidshverdag. Da laget jeg en konkret plan for nye innklippsbilder. På den måten ble B-roll en del av forklaringen, ikke bare noe som skulle skjule et klipp.
Fire episoder ga historien retning
Et langt tilbakeblikk kunne lett blitt enten for overflatisk eller for tett. Jeg delte derfor materialet inn i fire episoder med hvert sitt avgrensede tidsrom og dramaturgiske tyngdepunkt. Serien fikk titlene «Take-off», «Ciao, ciao Italia!», «Beyond the horizon» og «Coming home».
Inndelingen gjorde det mulig å gi hver del en tydelig begynnelse, utvikling og avslutning. Den ga også publikum naturlige stoppunkter og gjorde historien enklere å ta inn over tid. Tre av episodene ble ferdigstilt og publisert internt. Den fjerde ble utviklet som del av det samme produksjonsløpet.
For meg var ikke episodene bare fire kortere deler av én lang film. Hver episode måtte kunne stå på egne ben, samtidig som den skulle føles som en del av samme fortelling. Det krevde konsekvent bruk av tekst, musikk, overganger og visuell rytme.
Arkivmaterialet måtte gjøre en jobb
Arkivet besto av materiale fra ulike perioder, steder og produksjoner. Kvalitet, bildeformat og uttrykk varierte. Jeg forsøkte ikke å få alt til å se nytt eller likt ut. Forskjellene var en del av historien. Oppgaven var å gi hvert bilde en tydelig funksjon.
Noen bilder etablerte tid og sted. Andre viste menneskene, arbeidshverdagen eller miljøene som ble omtalt. Sosiale aktiviteter kunne fortelle noe om kultur som ville blitt flatt dersom det bare ble forklart i et intervju. Slik ble arkivet brukt som dokumentasjon og kontekst, ikke som dekorasjon.
Samtidig måtte jeg være streng. Et godt bilde fikk ikke bli med bare fordi det var godt. Det måtte hjelpe seeren med å forstå hvor vi var i historien, hvem den handlet om eller hva som hadde endret seg. Når mye materiale er tilgjengelig, blir utvalget en viktigere del av kommunikasjonen enn mengden.
Det som ble sagt, måtte tåle å bli klippet
Å forkorte et intervju handler ikke bare om å fjerne ord. Et lite forbehold kan være det som gjør en påstand riktig. Flyttes en setning, kan forholdet mellom årsak og virkning endre seg. Derfor arbeidet jeg med transkripsjonen og tidslinjen ved siden av selve klippen.
Jeg kuttet gjentakelser, men forsøkte å bevare nyansene. Når en formulering bygget på kunnskap seeren ikke hadde fått ennå, måtte konteksten komme tidligere, forklares med tekst eller vises gjennom bilder. Det var den redaksjonelle delen av arbeidet: ikke bare å finne det mest velformulerte sitatet, men å sørge for at det betydde det samme i filmen som i den opprinnelige samtalen.
Den samme historien måtte også fungere på tysk
Den første episoden ble laget i en egen tyskspråklig versjon. Jeg tilpasset og tidsatte den oversatte tekstingen slik at innholdet kunne leses i riktig tempo og fortsatt følge rytmen i filmen. Linjedeling, varighet og plassering måtte fungere sammen med bilder og grafikk.
Språkversjonen viste verdien av å bygge serien med en tydelig struktur fra starten. Når grunnfortellingen, grafikken og tekstnivåene var konsekvente, kunne innholdet tilpasses en ny målgruppe uten at hele produksjonen måtte bygges på nytt.
Det interne innholdet forblir internt
Forte History ble laget for intern bruk. Derfor deler jeg ikke de komplette episodene eller gjengir navn, tall, kunder og interne vurderinger fra intervjuet her. Det er en viktig del av denne typen arbeid: Medarbeidere og ledere skal kunne bidra til en intern fortelling uten at materialet automatisk blir behandlet som ekstern markedsføring.
Det jeg kan vise, er arbeidsmetoden og produksjonsansvaret. Konfidensialitet gjør ikke en arbeidsprøve svakere. Den viser at jeg forstår forskjellen mellom hva som kan dokumenteres offentlig, og hva som har verdi nettopp fordi det blir værende i organisasjonen.
Dette hadde jeg ansvar for
• Transkripsjon og redaksjonell analyse av et 46 minutter langt intervju
• Strukturering av tidslinje og arkivmateriale i fire episodeforløp
• Dramaturgi, klipp, musikk, overganger og tekst
• Planlegging og filming av nye innklippsbilder
• Tyskspråklig versjon av episode 1 med oversatt teksting
• Eksport og intern publisering av de tre dokumenterte ferdige episodene
En virksomhetshistorie skal gjøre mer enn å se bakover
En kronologisk oversikt kan fortelle hva som skjedde. God internkommunikasjon må også hjelpe medarbeiderne med å forstå hvorfor historien er relevant for dem. Målet med Forte History var å gjøre utviklingen tilgjengelig for flere, gi nye medarbeidere et bedre utgangspunkt og skape gjenkjennelse hos dem som hadde vært med lenge.
Prosjektet bekreftet noe jeg bruker i andre kommunikasjonsoppgaver også: Jeg trenger ikke begynne med formatet. Jeg må begynne med hva mottakeren skal forstå. Derfra kan jeg finne historien, velge det riktige materialet og ta produksjonen hele veien fra rått intervju til ferdig innhold.
Comments