Boklanseringen til Christine Høst

Vi startet med det bildet Christine selv hadde bedt meg huske på: henne med boka i hendene. Det tok bare noen minutter. Litt senere var rommet fullt, folk ville hilse, og programmet skulle begynne. Da er det vanskeligere å stoppe opp for et portrett.

24. september fotograferte og filmet jeg boklanseringen av Hvordan bli økonomisk fri hos Polyteknisk Forening i Oslo. Jeg ville følge kvelden fra bøkene lå klare, via gjestene og samtalene, til programmet på scenen og signeringen etterpå.

Før gjestene kommer

Christine hadde sendt meg en ganske detaljert liste på forhånd. Hun ønsket bilder av gjestene som ble tatt imot, bøkene som ble delt ut, serveringen, rommet, bokbadet, debatten og signeringen. Hun ville også ha bilder sammen med folkene som hadde jobbet med boka. En slik liste er faktisk veldig nyttig. Noen av situasjonene skjer bare én gang, og da trenger jeg å vite hvor jeg skal være.

Samtidig kan jeg ikke jobbe med blikket festet på en sjekkliste. Et champagneglass kan jeg fotografere litt senere. En gjest som får øye på en gammel venn og begynner å le, får jeg kanskje bare noen sekunder til å se. Planen gir meg retning, og så må jeg følge med på det som faktisk skjer.

For deg som skal lansere en bok, ville jeg tenkt gjennom hvilke bilder du trenger når kvelden er over: et godt bilde av deg med boka, bilder av dem som bidro, scenen og gjestene. Si gjerne fra om personer du særlig vil ha med. Da kan fotografen passe på dem uten at du må holde styr på det selv midt i lanseringen.

Når menneskene tar over rommet

Jeg synes fortsatt det kan være litt skummelt å fotografere mennesker jeg aldri har møtt. Jeg vet ikke hvem som er komfortabel med et kamera tett på. Noen vil bare fortsette samtalen sin i fred. Derfor bruker jeg litt tid på å lese rommet først. Hvor kan jeg stå uten å sperre for noen? Når er folk opptatt av noe annet enn meg? Når bør jeg gå nærmere, og når bør jeg trekke meg tilbake?

Jeg vil at bildene skal kjennes som kvelden. Hvis jeg kommer for tett på, merker folk kameraet og endrer seg. Hvis jeg alltid står bakerst, mister jeg ansiktene og de små reaksjonene. Etter hvert finner jeg en rytme der jeg er til stede uten å styre det som skjer. Det blir lettere jo oftere jeg gjør det, men jeg må fortsatt være oppmerksom på hver enkelt gjest.

Noen bilder skal selvfølgelig planlegges. Et gruppebilde med dem som har laget boka blir sjelden til av seg selv. Da ber jeg folk samle seg og tar det ordentlig. Når folk mingler, jobber jeg annerledes: jeg beveger meg rolig, venter litt, tar bildet og lar samtalen fortsette.

På scenen må jeg prioritere

Solfrid Sæberg ledet bokbadet og en debatt med Elin Ørjasæter og Veronica Undseth. Fra salen er det lett å få mange bilder av de samme personene med mikrofon. Jeg ser også etter hvordan rommet tar imot det som blir sagt: blikk, latter og folk som lener seg frem. Det var en stor del av stemningen denne kvelden.

Når jeg dekker både foto og video alene, må jeg velge underveis. En reaksjon som varer et sekund trenger et stillbilde. En samtale eller bevegelsen i rommet kan egne seg bedre som video. Alt kan ikke prioriteres likt. Derfor hjelper det å få programmet på forhånd og vite hvilke innslag som er viktigst for den som har invitert.

Når skal bildene brukes?

Rundt signeringsbordet var det mange ulike møter. Christine skrev i bøker, stoppet opp for å snakke med folk og fikk se boka i hendene på leserne. Det er ofte disse bildene som sier mest til noen som ikke var i rommet. De viser både menneskene og hva lanseringen faktisk handlet om.

Denne gangen valgte og redigerte jeg rundt 100 bilder. Det er flere enn jeg vanligvis sender etter et kort oppdrag, men kvelden hadde flere deler jeg ville gi plass. Film og bilder var ferdige innen 24 timer. Dermed kunne Christine dele fra lanseringen mens folk fortsatt husket samtalene og hvem de hadde møtt. Hun publiserte selv bilder dagen etter og fortalte om kvelden med sine egne ord.

Det er nyttig å avtale dette før kvelden: Hva trenger du raskt til LinkedIn, til forlaget eller til dem som deltok? Hvilke bilder kan vente på et større utvalg? Det påvirker både hva jeg prioriterer mens jeg fotograferer og hvordan jeg sorterer etterpå. Mange bilder er ikke målet i seg selv. Jeg vil at du skal få vist både boka, menneskene og arbeidet som ligger bak.

Mitt råd er å gi fotografen en kort liste over det som ikke kan tas om igjen, og fortelle hva bildene skal brukes til. Da kan du konsentrere deg om gjestene, mens jeg følger med på det som skjer.

Se pakken for foto og film fra boklanseringer med priser og tillegg.